Finansdepartementet fastsetter kravet til systemrisikobuffer. Norges Bank har ansvar for å utarbeide beslutningsgrunnlag og gi råd om bufferkravet til Finansdepartementet minst annethvert år.

Beslutningsgrunnlaget skal inneholde analyser basert på relevante indikatorer, anbefalinger og veiledninger fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og Norges Banks vurdering av strukturelle sårbarheter og annen systemrisiko av varig karakter. I arbeidet skal det utveksles informasjon og vurderinger med Finanstilsynet.

Prinsipper for Norges Banks råd

Norges Bank gir råd om krav til systemrisikobuffer i henhold til følgende prinsipper:

Kravet til systemrisikobuffer skal reflektere vurderingen av strukturell sårbarhet i det finansielle systemet. Strukturelle sårbarheter er vedvarende trekk i det finansielle systemet som endrer seg sjeldent eller lite fra år til år. Sårbarhetene kan for eksempel skyldes et høyt gjeldsnivå eller at bankene er sammenkoblet med hverandre. Strukturell sårbarhet øker faren for at negative forstyrrelser får mer alvorlige konsekvenser for det finansielle systemet og norsk økonomi. Systemrisikobufferen skal ikke reflektere sårbarheter som fullt ut kan møtes med andre kapitalkrav.

Systemrisikobufferen skal bidra til at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag. Kravet til systemrisikobufferen baseres på en vurdering av det samlede kapitalbehovet i banksektoren. I denne vurderingen bør andre kapitalkrav og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved kapitalkravene hensyntas. Kravet til systemrisikobufferen kan settes ned ved et kraftig tilbakeslag hvor nedsettelse av kravet til motsyklisk kapitalbuffer ikke er tilstrekkelig. Bufferkravet bør bare settes ned når banksystemet vurderes å ha nok øvrig kapital til å komme gjennom tilbakeslaget. En eventuell nedsettelse av systemrisikobufferen vil bygge på de samme vurderingene som ved en nedsettelse av motsyklisk kapitalbuffer (se Norges Bank Memo 4/2022). For å gi bankene forutsigbarhet vil Norges Bank ved råd om nedsettelse angi et anslag for når vi tidligst forventer å gi råd om å øke bufferkravet igjen.

Kravet til systemrisikobuffer bør som hovedregel gjelde alle eksponeringer i Norge. Det er usikkert hvordan sårbarhetene vil påvirke sammensetningen av tap i bankene ved et tilbakeslag. Tapene kan oppstå i mange ulike sektorer. Det taler for å ha et systemrisikobufferkrav som gjelder alle eksponeringer i Norge. I bestemte situasjoner kan det vurderes å gi råd om sektorvis krav til systemrisikobuffer. Det kan være når sårbarheten vurderes som spesielt høy i enkelte sektorer og når mer målrettede tiltak ikke er tilstrekkelige eller tilgjengelige, samtidig som en generell systemrisikobuffer vurderes som lite hensiktsmessig.

Informasjonsgrunnlag for rådet

Råd om nivået på krav til systemrisikobuffer baseres på fire ulike vurderinger og bygger på prinsippene for bufferen som er beskrevet over. De fire vurderingene er:

1. Strukturelle sårbarheter i det finansielle systemet. Vurdere vedvarende trekk i det finansielle systemet som kan utløse eller forsterke et kraftig tilbakeslag.
2. Andre makrotilsynstiltak. Vurdere om andre makrotilsynstiltak enn systemrisikobufferen kan være bedre egnet til å møte sårbarhetene.
3. Samlet kapitalbehov i bankene. Vurdere om bankene har nok kapital til å motstå tilbakeslag.
4. Bankenes tilpasning til en endring i bufferkravet. Vurdere bankenes tilpasning og tilhørende effekter på økonomien før det eventuelt gis råd om å endre kravet til systemrisikobuffer.

Norges Bank vurderer de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet hvert halvår i sin rapport Finansiell stabilitet. Rapporten oppsummerer en vurdering av systemrisiko og strukturelle sårbarheter og utgjør med det det viktigste beslutningsgrunnlaget for systemrisikobufferen.

Les om informasjonsgrunnlaget i Rammeverk for råd om krav til systemrisikobuffer (NB Memo 5/2026).